Før i tiden …

Da dampbåten begynte å gå i fast rute på Sognefjorden i 1840 årene, vokste det opp herberger og hotell på stoppestedene. «Dampen» stoppet også gjerne der det vær var skysstasjon. Slik også i Leikanger. Fra 1857 gikk det båter i fast rute på Bergen. Det var starten på Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Baker Jan G. Olsen som hadde gjestegiversted i Leikanger før 1900, hadde to fraktejekter. I en reisehåndbok fra 1896 står det «Leikanger 26 mil fra Bergen, er en smilende, vakker strand langsHovedfjorden. Henrivende sted. Kvarter hos Bager Olsen.»

Siden det ikke var veiforbindelse med Sogndal, var fjorden den eneste fremkomst. Omkring 1900 skiftet Olsen Gjestgiveri navn, til J. Olsen Hotel. Hotellet hadde den gang 15 senger.

Leikanger Fjord Hotel

Historien om Leikanger Fjord Hotel begynner i 1913 den gang Gustav Reinhard Lie var baker i Bergen. Der traff han sin framtidige hustru Cecilie. Under noen feriedager i 1919 var de begge i Leikanger for å hilse på familien til Cecilie.

Bakeri og hotell

Gustav visste det var baker på stedet og gikk for å hilse på en kollega for å hjelpe han med lørdagsbaksten. Han het Jan Grøvåg Olsen og var baker – hotelleier – skysskaffer m/båt og enkemann. Disse to karene ble gode venner og i løpet av noen dager foreslo Olsen at Gustav skulle kjøpe eiendommen som bestod av et mindre hotell med bakeri i kjelleren. Badeplassen foran hotellet var ypperlig med brygge og påstående båthus – badehus og vedbod. Gustav hadde ingen penger å kjøpe et hotell og bakeri for, og de pengene han hadde lagt seg opp som bakersvenn forsvant under banken’s konkurs etter første verdenskrig i 1918.

Hotellhandel

Omkring nyttårs-skifte 1919/1920 kom gamle Olsen en ettermiddag opp trappene til Gustav’s hybel i Bergen og var fortsatt av den mening at Gustav måtte kjøpe på Leikanger. Gustav bad om å få tenke seg om og søkte råd hos sin mester og venn bakermester Samuelsen. Han tok Gustav med seg til grosserer Giertsen. Her ble det presentasjon og diskusjon angående kausjonering. Handelen kom i stand i løpet av våren 1920.

Varm start

Over midnatt den 14. juni 1920 innfant Gustav seg i bakeriet for å fyre opp bakerovnen for første gang og startet baksten for å åpne med rykende ferske brød og kaker kl. 09.00.

Cecilie ruslet innover tidlig om morgenen med et spann inneholdende 2 liter melk. Hun skulle da ta fatt på hotellet. Det var ganske mye å rydde opp i før hotelldriften kunne starte opp.

1. generasjon

Den 2. mai 1922 ble Jomar født, med flagging og stor stas i familien.
Leikanger Fjord Hotel som familiedrevet hotell for de kommende generasjoner kunne nå realiseres.

Årene gikk med fornying og oppussing frem til 1926. Hotellet var etter datiden i god stand, men fremdeles uten elektrisk strøm.

Brann

Årene gikk med fornying og oppussing frem til 1926. Belysningen var fremdeles oljelampe og på et gjesterom ble en gardin antent av en oljelampe og hotellet brant ned til grunnen.

Dette var bittert for ekteparet Lie, etter alt arbeidet som var lagt ned. Vertskapet var unge, bare 30 år, det var bare å brette opp armene å sette igang igjen. Nye tegninger og planer ble gjort klart og arbeid satt igang. Til sommersesongen 1928 stod et nytt hotell, med 40 senger, ferdig. Stamgjestene kom tilbake.

Ritualet for betjeningen var å legge i ovnen før vedkommende gjest stod opp i varmt rom. Så var det å bringe opp varmt vann til barbering og vask. Ingen idag kan forestille seg alt det arbeidet som de unngår idag.

Elektrisitet

I 1930 kom elektrisk strøm fra et nytt E-verk bygget ved Henjabrui på Hermansverk. Dette leverte ca. 200 KW uten at de fikk solgt alt. Idag ville hotellet kunne til tider kjøpe alt. Som gatelys før E-verket hadde Gustav en flaggermus oljelykt som han hengte på en krok på hjørnet av butikken hver kveld.

Våren 1937 ble vegen Sogndal – Leikanger åpnet, Hotellet fikk sin første bil i 1936, en 1922 modell Willeys Overland med plysjseter og fine gardiner.
Trafikken på hotellet økte fra år til år med kjente bergensfamilier som låg 14 dager i ferien. Pris dengang: kr 4,50 pr. voksen inkl. full pensjon og barna gratis.

Krig

De kunne skrives en hel bok om alt som skjedde på hotellet under krigen, men vi nøyer oss her med å fokusere på følgende: De siste 3 årene av krigen var hotellet base for etteretningsorganisasjon EB XU(underlagt Secret Service) i London. Siste uke før freden flyttet Mil. org. inn i hotellet med sitt kvarter og hadde radiosender på rom 337, Milorg og XU var to adskilte organisasjoner. Milorg hadde våpen og var trenet til kamp med fienden, mens XU hadde ansvar for spionasje bak fiendens linjer. Sjefen for fylket her var Agnar Ulvedal og nestkommanderende var Jomar Lie.

2. generasjon

Den 1. september 1946 gikk turen til Oslo og Hotellfagskolen i St. Olavsgt. 8, hvor vi også bodde. Anne Lise Heining fra Bærum var også elev på skolen og hun og Jomar forlovet seg før jul og begge drog til julefeiring i Leikanger. Bryllupet stod 12. juni, 1948.

Borte bra men hjemme best

De første årene etter krigen var belegget på hotellet nordmenn som hadde små muligheter til utenlandsferier. Alt materiell som båter – biler – tog og fly var tatt av krigen eller nedslitt. Folk som hadde vært heldige og unngått å få bilene rekvirert av okkupasjonsmakten, var stolte og vi følte de hadde mest lyst til å ta bilen med opp på rommet for natten. Ellers var sykkel det mest framtredende fremkostmiddel.
Etterhvert kom norsk/amerikanerne som ville oppleve gamlelandet.

Historiske kjøretøy

Hotellet hadde skysstasjon som ble arvet fra forrige eier av hotellet, men han hadde skyssplikt med små seglbåter. Hotellet kjøpte sin første bil, en Villys Overland 1922 modell (s-558) for kr. 360,- i Bergen. Neste bil en Opel Olympia 1938 modell som Gustav hadde med på en tur til Oslo. En venn av han som hadde stort firma i Oslo hadde bruk for en Opel til reisende bil, og byttet med en luksusbil, en Crysler Royal 1937 modell (s – 36). Denne tok tyskerne og bygget om til liten lastebil. Når krigen var slutt var det ingen bil å få før Jomar Lie fikk kjøpeløyve på en brukt Studebaker 1939 (s-96) våren 1947. Dette var p.g.a. at skysstasjonen var blitt til drosje. Året etter i 1948 fekk Jomar løyve på en Plymuth som han brukte som drosje i 8 år, og kjørte 360 000 km. Neste bil ble en 1955 Mod. Chevrolet jubileumsmodell (s-606) (Hotellvogn) Neste ble en Mercedes 220 – 1961 mod. (2-606).

Harde etterkrigsår

Etterkrigsårene gikk med bra belegg, selv om det fremdeles var matrasjoner. Oppussingen etter krigsår som hadde satt hotellet i dårlig stand, gikk med mange gode bekjentskap i handelsnæringen, spesielt i Bergen. Noen liter maling her og der, godt smør ble handlet på svartebørs. Jomar malte ofte møbler selv på rommene vinteren 1948 – 49.

1/1-1955

Anne Lise og Jomar Lie overtok hotellet l. januar 1955. Cecilie og Gustav var da 60 år og ønsket å trekke seg tilbake fra hotell og bakeridriften. Jomars bror Oddvin overtok bakeriet.

3. generasjon

Anne-Lise og Jomar fikk en sønn, Jan-Erik f. 1955 og en datter Cecilie f. 1949.

1960/1973

På toppen av godt belegg i 1960-åra av Britiske og Hollandske gjester i all vesentlighet, hadde vi daglige lunchgrupper, 3 dagers Fjord Line mellom Bergen og Oslo. Disse gruppene var kun folk fra U.S.A. og hadde koldtbord. Ofte møttest 2 grupper samtidig. På toppen hadde samtlige gjester fullpensjon.
Til sesongen 1960, utvidet spisesal.
Til sesongen 1962 ble det bygget en tømmerfløy med 5 rom m/dusj-wc dette året fikk hotellet også alle skjenkerettigheter.
Det var også andre utbyggingsplaner, men mangel på tomteareal hindret dette helt til 1972, da hotellet endelig fikk hånd om nabotomten.
Til sommersesongen 1973 stod et påbygg av betong ferdig. Påbygget inneholdt 29 værelser og en kombinert fest- og møtesal.

4. generasjon

Jan Erik og Adelheid Lie fikk en datter; Trine Lise f.1992.

Unike Hoteller

I 2020 overtar Unike Hoteller eiendommen og hotelldriften. Mer info om Unike Hoteller finner du her.